Filmer

Det er spilt inn 9 filmer i denne serien. 8 temafilmer og en øvelse for stressmestring. Filmene kan også brukes i andre sammenhenger som utgangspunkt for å snakke om psykisk helse.

Filmene i denne serien er produsert av Anne Hilde Lystad i Ålesund kommune i samarbeid med Media -og Kommunikasjon VG2 på Ålesund Videregående skole høsten 2018. Filmene er laget i et prosjekt støttet av ExtraStiftelsen med Mental Helse som søkerorganisasjon. Manuset er laget av Anne Hilde Lystad (barnevernspedagog med master i helse- og sosialfag) og Kristin Garaas Løchen (psykolog). Elevene har bidratt med planlegging av uttrykket i filmene og innspilling av ungdommene. Foran kamera i de ulike filmene er: Henriette Madeleine Nørve Hansen, Amalie Terøy Heggstad, Johanne Pauline Sandmo Johansen, Lisa Margrethe Birkeland Kleppe, Emma Slinning Krohn-Dale, Olaf Holene Løkkeborg og Nicolai Winther. Illustrasjonene er laget av elev Amalie Ramsvik.

Intervjuer av fagpersoner er Sander Larsgård Molnes, elev ved Kolvikbakken Ungdomsskole. Det er Tobias Lystad som har spilt inn denne delen av produksjonen. Han har også redigert filmene.

Første film

Dette er den første av åtte små filmer om psykisk helse for elever på ungdomstrinnet. Psykisk helse handler om hvordan vi har det med tanker og følelser i hverdagen. Alle har psykisk helse hele tiden, men den psykiske helsa vår varierer. Vi har god psykisk helse når vi håndterer tanker og følelser greit selv om hverdagen kan være slitsom. Andre ganger opplever vi psykiske helseplager som å slite med å få sove på grunn av bekymring eller uro, eller at vonde følelser og vanskelige tanker tar stor plass og gjør det litt verre for oss å fungere godt i hverdagen. Mange opplever også perioder i livet med psykiske lidelser der tanker og følelser gjør ekstra mye med oss og det varer over lengre tid. Da kan man trenge hjelp fra andre for å bli bedre.

Andre film

Psykisk helse handler om hvordan vi har det med tanker og følelser i hverdagen. Denne lille filmen handler om tankene våre. Tanker kan være bevisste eller ubevisste, gode eller vonde, de kan oppleves i ord eller med bilder. Tanker kan kjennes vanskelige for oss når vi ikke greier å styre dem med viljen vår. Vi kan oppleve tankekaos eller tankekjør, eller få mange negative tanker om oss selv eller om livet vårt. Det er helt normalt å tenke på alt mulig. Fordi tanker kan oppleves slitsomt kan det være lurt å kunne noen «tanketriks». Og husk at du ikke trenger å tro på alt du tenker – tanker er bare tanker!

Tredje film

Hvorfor har vi følelser egentlig? Følelser er beskjeder til oss selv om hvordan vi har det og hva vi har behov for. Mange følelser kan gjøre vondt i oss, og det kan være vanskelig å vite hva man kan gjøre for å få det bedre. Det kan være naturlig å prøve å skjule slike følelser fra andre, eller å prøve å få følelsene til å gå bort. Det gjør det noen ganger bare verre. Det å legge merke til følelsene sine, anerkjenne disse og spørre seg selv hva man trenger for å få det bedre, kan gjøre det litt lettere for oss. Og det å snakke om følelsene med noen som forstår kan også være veldig lurt.

Fjerde film

Hvorfor har noen det stort sett bra med tanker og følelser mens andre sliter mer med sin psykiske helse? Vi kan grovt dele inn i 3 ulike faktorer som til sammen påvirker den psykiske helsa vår: det vi er født med, det vi opplever i livet og hvordan vi har det i hverdagen. Det er det siste vi kan påvirke mest selv. Noen opplevelser i livet er ekstra skadelige for den psykiske helsa vår, for eksempel det å oppleve vold og seksuelle overgrep. Hvis man opplever, eller har opplevd, slike ting er det ekstra viktig at man snakker med voksne som kan hjelpe. Det er aldri ungdommen sin feil at dette har skjedd, og det er viktig for alle å få dette til å stoppe. Og det er viktig å få hjelp til å bearbeide det som har skjedd for å få det bedre med tanker og følelser.

Femte film

Mange ungdommer kjenner på mye stress i hverdagen. Passelig mye stress kan være helt nødvendig for å få ting gjort. Det uheldige stresset kommer når summen av alt man skal mestre er større en kapasiteten til å greie det. For mye stress kan føre til psykiske helseplager. Om man har for mange stressfaktorer i livet, og får mange stress-symptomer er det lurt å snakke med noen voksne som kan hjelpe. Noe av det som kan hjelpe når man kjenner på stress er å gjøre øvelser der man har fokus på pusten sin sammen med rolige bevegelser. Da prøver man å fortelle kroppen sin at stressreaksjonene ikke er farlige, og man kan slappe litt av.

Sjette film

Mange kjenner på sterke, intense følelser som gjør veldig vondt. Det er mye som skjer i ungdommers liv, og mange har opplevd vonde ting. Mange har aldri lært hva man kan gjøre når man har det så vondt, og ungdommer kan av og til bruke uhensiktsmessige strategier for å forsøke å få det bedre. Da blir det ofte bare verre. Når vonde følelser blir veldig sterke og varer lenge uten å gå bort er det lurt å snakke med noen voksne for å få hjelp. Det å legge merke til følelsene sine, anerkjenne disse, og spørre seg selv hva man trenger for å få det bra, er også lurt. Man kan også forandre følelser ved å gjøre på ting som gir andre følelser. En kombinasjon av disse to strategiene er ofte det beste. At man både legger merke til, og helst setter ord på følelsene sine, men også gjør på ting som gjør at man får gode følelser i kroppen.

Syvende film

Mange ungdommer er opptatt av hvordan de kan være en god venn for noen som ikke har det så bra. Det er lett å tenke at det å sitte og lytte til det som gjør vondt, er det beste man kan gjøre for venner, men det er ikke alltid så lurt. Fordi vi har speilnevroner inni hjernen vår, kan vi oppleve at følelser «smitter». Vi føler med den vi snakker med om det som er vondt. Det er aldri venner sin jobb å være terapeuter for hverandre, det er best at den som hjelper ungdommen er en god voksen som faktisk kan hjelpe. Og så er det fint om venner kan gjøre andre ting sammen som gjør at den som har det vondt kan kjenne på gode følelser innimellom.

Åttende film

De fleste ungdommer har hørt mye om hva som er bra for å ha god fysisk helse, men hva er bra for den psykiske helsa vår? Det er mye man kan gjøre i hverdagen som er bra for den psykiske helsa, og mye av dette er det samme som det som er bra for helsa vår for øvrig. Sove nok for eksempel. Ungdommer trenger 8-10 timer søvn fordi det er så mye som skal skje i kroppen vår mens vi sover. Det er også viktig å spise mat som inneholder god næring og som ligger en stund i magen. Det å være i fysisk aktivitet er også bra for den psykiske helsa vår. I tillegg er det blant annet bra for oss å være sammen med andre, og å snakke med noen om tanker og følelser.

Ålesund kommune
Postboks 1521
6025 Ålesund